Artboard 1
Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Medietrender – Ung

Medielandskapet er i kontinuerlig endring og de som tilegner seg nye vaner raskest, er barn og unge. Kantar Media inviterte til halvdagsseminar med oppdaterte tall om denne målgruppen – og spennende eksempler på hvordan media tilpasser seg den nye virkeligheten.

Stort oppmøte da Kantar Media inviterte til seminar om medietrender i målgruppen barn og ungdom.

Helt siden 2007 har Kantar Media fokusert spesielt på barn og unge som egne grupper i kartleggingen av det norske medielandskapet. Mediebarn, som dekker aldersgruppen 3 – 11 år via foreldrene, gjennomføres hver vår med 800 respondenter. Medieungdom, som favner aldersgruppen 12 – 17 år, dekkes av tall fra blant annet Forbruker og Media-undesøkelsen. Og selv om tallene som Nils Petter Strømmen rapporterte, på mange måter bekrefter utviklingstrekk som har blitt formet over tid, gir de samtidig et interessant og oppdatert bilde av norske barn og unges mediehverdag. 

Tall og streaks

Ikke overrakende ser både barn og ungdom mindre på TV og hører mindre på radio. Nett-TV øker i begge grupper med 3 prosentpoeng og mer tid går med til spill. 99 prosent av ungdommene er på Internett hver dag, mens tilsvarende tall for de yngste aldersgruppene er 50 prosent. Og jo eldre de blir, jo flere tar i bruk sosiale medier. I gruppen 6 – 11 melder foreldrene at 19 prosent benytter Snapchat daglig. Nesten ingen har tatt i bruk Instagram eller Facebook, henholdsvis 5 og 4 prosent. Blant ungdommene er det imidlertid fortsatt Facebook som er størst, 87 prosent melder om daglig bruk, mens Snapchat og Instagram følger etter med 82 og 62 prosent.

I en digital verden er det heller ikke overraskende at andelen som leser papiraviser synker. Samtidig er det verdt å merke seg at halvparten av de spurte ungdommene henter informasjon fra en papiravis hver dag.

Et annet spørsmål som det er spennende å finne svar på, er hva de unge gjør når de benytter sosiale medier. Strømmen hadde tall om tenåringers Facebook-bruk, som viste at mye tid gikk med til chatting, planlegging av fritid og bursdagshilsener. Han hadde fått hjelp av sin 15 år gamle niese til å analysere og illustrere den nye Spapchat-fenomenet "streak". En streak innebærer en lang, sammenhengende periode med daglige meldinger til venner i kontaktlisten. I Snapchat blir disse sekvensene markert som en streak når du oppfyller kriteriene – og folk gir hverandre tilgang til hverandres Snap-kontoer for at venner skal forvalte streaks hvis du er på ferie uten dekning, forklarte Strømmen til en fasinert forsamling.

"Jenter", realisme i sanntid

To gode eksempler på hvordan innholdsleverandører til barn og ungdom tilpasser seg den nye virkeligheten bak tallene Strømmen presenterte, er Egmont sitt papirmagasin Julia og NRK Super sin nettserie Jenter. Sistnevnte er inne i sin niende sesong og Beate Rendahl fortalte at serien ble startet som et svar på Disneys Hanna Montana i 2008.

Beate Rendahl, NRK SuperBeate Rendahl er en av dem i NRK Super som lager nettserien "Jenter".

- Jenter er formatert som en blogg, der vi publiserer klipp daglig. Hver sesong har sin hovedkarakter og sin tematikk. I år har vi blant annet måttet sette oss grundig inn i barnefattigdom og hvordan det er å være nigerianske jente i Norge. Og vi ser at nøkkelen til å trenge gjennom til denne målgruppen, er at vi klarer å gjøre Jenter så virkelighetsnært at seerne og fansen identifiser seg med personene vi forteller om. At alt som skjer i serien foregår i sanntid, er med på å styrke denne følelsen av realisme. 

- Selv om klippene, hele 75 stykker i denne sesongen, publiseres på Jenter-bloggen, skjer dialogen med fansen i flere kanaler. Vi bruker NRK Super sine egne nettsider og Instagram, men vi lager også fiktive profiler med karakterene på Snap. Ved slutten av hver sesong setter vi sammen en 3 timer lang film som vises i en egen forestilling på kino i Oslo. Den strømmes live og flere av skuespillerne er tilstede, fortalte Rendahl. 

"Julia" – den kule storesøsteren

Med magasinet Julia har Egmont klart å lage en papirsuksess for aldergruppen 9/10 til 12/14. De er opptatt av å ha en ansvarlig innholdsprofil, noe som blant annet har gitt dem en høy aksept i foreldregruppen. Men selv om hovedkanalen er papirbasert, fortalte ansvarlig for sosiale medier, Bahare Viken, at mye av den viktigste kontakten med leserne skjer i sosiale kanaler.

Bahare Viken, EgmontBahare Viken er ansvarlig for sosiale medier for Egmont sitt magasin "Julia".

- Den desidert viktigste kanalen vår er Instagram, men YouTube vokser hele tiden. Vi prøver oss frem med forskjellig typer innhold – konkurranser er noe av det mest populære – men bruker også disse flatene til å kommunisere og å bli kjent med målgruppen. Vi følger nærmere 6000 av våre egne følgere i det som nærmest er en løpende markedsundersøkelse. På denne måten kan vi også teste ideer og fange opp hva de er interessert i og hva de vil lese om i magasinet, forklarte Bahare Viken.

SKAM – en suksess fra virkeligheten

NRK Super sin serie, Jenter, er ikke bare en 9 sesonger lang suksess, den er i praksis også forløperen til en annen NRK-hit, SKAM. Denne serien har truffet et internasjonalt publikum med høy-aktuelle og banebrytende temaer, historiefortelling på toppnivå – og et innholdsunivers som er så rikt at alt fra fans til akademikere finner inspirasjon og stoff til ettertanke. En av disse er Vilde Schanke Sundet, forsker ved Høgskolen i Lillehammer, som spesielt er opptatt av fans-dimensjonen. 

Vilde Schanke Sundet, Høgskolen i LillehammerVilde Schanke Sundet, ved Høgskolen i Lillehammer forsker på SKAM.

- En gang ble fans sett på som fanatikere, et slags uttrykk for dårlig smak. Sånn er det ikke lenger, og SKAM-fansen er et godt eksempel. Serien egner seg godt til å bygge en stor fanskare fordi den er konstruert som et flermedialt univers, med masse referanser til kultur, samfunn og historie, lag på lag med mening, intertekstualitet og budskap mellom linjene. Det finnes noe for alle, uavhengig av om du bare ser på eller er en dedikert deltager i fan-universet.

Og eksemplene på alle de som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av SKAM, er mange. Du har Snap- og Instagram-profiler der karakterer fra serien lever sine egne liv, parallelt med handlingen. Fan-art, der ekte og fiktive scener illustreres i et rikt billedspråk – og noen ganger blir hentet inn i scener i den virkelige SKAM-historien. På "SKAM-overanalysering" blir episodene plukket fra hverandre og kommersielle aktører plukker opp referanser i sin kommunikasjon. SAS i Danmark reklamerer for Norgesturer med ruten "København – SKAM" og McDonalds lager reklamer der de sier at "Kroppen din trenger potet".

- SKAM er en gåte som folk med for mye tid, forskningsmidler eller begge deler, kan grave seg ned i, avsluttet en smilende Vilde Schanke Sundet.

YouTube har blitt voksen.

Historien om YouTube er på mange måter fortellingen om en kanal som har vokst opp og blitt voksen. Fra å være en uredigert tumleplass, åpen for alle og med et høyt innslag av ulovlig innhold, representerer den i dag et stort potensial for seriøse aktører. Du finner alt fra enkeltpersoner med mega-suksess til Coca-Cola, som bruker YouTube som TV-kanal.

Et annet godt eksempel er norske Beatriz Neves med kanalen "BeasVerden". Sammen med Andreas Hatlevik fra Nordic Screens ga hun publikum en innføring i YouTube akkurat nå. De fortalte blant annet at det var et skifte på gang, der de som hadde vokst seg store på blant annet å spille MindCraft, nå fikk konkurranse fra yngre generasjoner. Og som Beatriz selv var et eksempel på, mange av de nye stjernene er jenter. 

- Det er også verdt å merke seg at videoene blir lengre og snuttene færre. Google ønsker økt "watch-time" og særlig i USA kan YouTube-innhold ofte minne om TV, i hvert fall hva lengde angår. Dette innholdet blir også regulert på en annen måte enn før. Enkelt sagt gjelder kringkastingsloven på YouTube, avsluttet Andreas Hatlevik.

Beatriz Neves og Andreas HatlevikBeatriz Neves fra "BeasVerden" og Andreas Hatlevik fra Nordic Screens.

 

Her finner du mer informasjon om Mediebarn 2017  og Medieungdom 2017