Artboard 1
Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Et blikk inn i fremtiden på Medietrender 2017

Banebrytende TV-serier, informasjon om fremtidens publikum, innovasjonsarbeid i en av Norges ledende aviser, hvordan bygge en nisjekanal og personlighetsanalyse av Kjersti Løken Stavrum. Medietrender 2017 gikk av stabelen i januar og programmet var mildt sagt variert.

Rikets medietilstand

Like regelmessig som Medietrender-seminaret arrangeres i januar, rapportere Kantar TNS sin egen Ingvar Sandvik om rikets medietilstand. Og tallene illustrerer en utvikling som på mange områder går i samme retning som året før.

- Færre leser aviser, men innholdet når leserne gjennom nye, digitale plattformer – som mediene i liten grad klarer å ta seg betalt for, sa Sandvik. -  Radio er stabilt synkende, og vi hørte på i 4 minutter mindre i 2016 enn i 2015. Spotify ruler innen musikkstrømming, mens både Apple og Tidal henger etter. Og lineær TV lever bedre enn vi kanskje tror, samtidig som mange også tar i bruk nye strømmeplattformer. TV-seingen gikk fra 173 minutter til 167. 

PublikumMange tok turen for å høre om Rikets Medietilstand

- Av sosiale medier er det Snapchat som har stukket avgårde med de yngre målgruppene, 78 prosent, for å være nøyaktig. 65 prosent av nett-trafikken kommer fra nett og mobil – og mer enn 50 prosent av oss har betalt for å se innhold på nett. Dette er nok en læringsprosess som går parallelt med at stadig flere TV-serier, programmer og filmer blir tilgjengelig på denne måten, mente Sandvik. 

Og til slutt, svaret på det spørsmålet alle stiller seg helt i starten av hvert Medietrender-seminar: Ingvar Sandvik er fortsatt ikke på Facebook. 


Ingvar Sandvik er Marketing & Associate Director i Kantar TNS

Trykk her for laste ned Ingvar Sandvik sin presentasjon i pdf

Paneldiskusjon: TV-året som forandret alt

- Skam forandret alt, sa medieviter og ungdomsveileder i UngInfo, Ådne Feiring. – Dette er første gang man får en positiv fremstilling av skjev seksualitet for et ung publikum. Og det er et viktig skille, for fra 1969 til i dag har jeg kun klart å finne 4 karakterer med annerledes seksualitet i norsk film. Videre er det interessant at når Isak kommer ut, så er reaksjonen blant vennene å aktivt ta avstand fra homofobi. Det vanlige i norsk film er at man tar avstand fra homofile.

Ådne Feiring, Ingvild Endestad, Peder KjøsPaneldiskusjon med Ådne Feiring - medieviter og ungdomsveileder i UngInfo, Ingvild Endestad - leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksulaitetsmangfold og psykolog Peder Kjøs. 

- Dette er en skildring som treffer bredt, fulgte leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad opp. – Dette er en realistisk fortelling om ung seksualitet, men det finnes fortsatt mange historier der ute, som venter på å bli fortalt. Skam er en god start. Og i et bredere perspektiv ser vi at for eksempel bedrifter som tar stilling for mangfold, står sterkere enn de som utelukkende tenker i smale målgrupper. 

Peder Kjøs er psykolog og terapeuten fra NRK-serien "Jeg mot meg", et annet program som har bidratt til å endre stereotype oppfatninger, denne gangen av unge mennesker med psykiske problemer. – Helt siden jeg var student har jeg hatt lyst til å vise hva terapi er. Og på mange måter synes jeg vi fikk vist frem en rekke problemstillinger, som jeg også drar kjensel på i Skam. For eksempel hvordan Anders er helt alene i sitt eget hodet og må kjempe gjennom 8 episoder for å finne veien ut, sa Kjøs.

Fremtidens publikum

I et forsøk på å forstå fremtidens mediepublikum, stilte seniorrådgiver fra Statistisk sentralbyrå Marianne Tønnesen og høyskolelektor Dag Inge Fjeld fra Høyskolen Kristiania, med tall og innsikt.

- Vi ser fire trender, som kommer til å fortsette å prege befolkningsutviklingen, fortalte Tønnesen: 
- Befolkningsvekst, innvandring, sentralisering og aldring.

Marianne Tønnesen, Statistisk SentralbyråMarianne Tønnesen, seniorrådgiver Statistisk Sentralbyrå

- Hvis vi deretter tar utgangspunkt i tall for dagens befolkning og tar med i beregningen fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring, kan vi gjøre disse framskrivningene:

  • Vi får totalt sett flere innbyggere, og havner på 2. plass blant de nordiske landene i løpet av 25 år.  
  • Befolkningen blir større.
  • Det blir flere innvandrere og de kommer fra strøk utenfor EU og Europa.
  • Folk flytter til sentrale strøk. Der det bor mange fra før, blir det enda flere.
  • Og vi får flere eldre. Denne faktoren er det ikke knyttet mye usikkerhet til. Vi kan også si, med stor sikkerhet, at en større andel av eldrebefolkningen vil bestå av innvandrere.

Trykk her for å laste ned foredraget"Befolkningen i Norge framover" - Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Dag Inge Fjeld fortsatte med å fortelle at unntakstilstanden vi har hatt etter krigen, med felles medieflater og en felles virkelighet, nå er i ferd med å gå over i historien. – På en måte kan du si at kartet nå i stadig større grad stemmer med terrenget. 

Dag Inge Fjeld, Høyskolen KristianiaDag Inge Fjeld, høyskolelektor på Høyskolen Kristiania

I en verden der nisjene enklere finner sin kanal, mente Fjeld at en måte å spå om fremtiden og publikum på, rett og slett er å følge pengene.

- Vi kommer til å se enda flere jernbanerealities fra Alaska, sponset av spillselskaper. Marihuana-industrien fortsette sin produktplassering og er synlig i alt fra Skam til Entourage. En rekke aktører kjøper opp kataloger med innhold som de distribuerer fra egne servere, stykket opp med reklame fra Samlerhuset og Nicer Dicer. Minerva, Morgenbladet og Klassekampen vokser på vinyl-effekten, mens Dagbladet henger igjen i midten. Og Breitbart Norden blir etablert, mens folk på borgerlønn produserer konspirasjonsnyheter, mente Dag Inge Fjeld. 

Innovasjon og utvikling i en ny tid

- Også journalistikken må endres, sa Siri Skaalmo, leder for redaksjonell utvikling i Dagens Næringsliv, i sitt foredrag om avisens innovasjonsarbeid. – Forrige helg var vi første medium som rapporterte fra innsiden av Aleppo etter beleiringen. Som endel av reportasjen på nett, plasserte vi et slowmo-kamera på toppen av en bil og kjørte ned hovedgaten. Et veldig enkelt eksempel på hvordan vi må tenke annerledes når vi lager innhold, sa hun.

Siri Skaalmo, Dagens NæringslivSiri Skaalmo, leder for redaksjonell utvikling i Dagens Næringsliv

DN tenker helhetlig når de tenker fremtid. – Vi må høste alle ressursene i organisasjonen, ikke bare i redaksjonen. Vi tar med folk som kan data, folk som kjenner målgruppene våre og de som kjenner teknologien. Vi samarbeider med de som er flinkere enn oss – gründere og startups, som ikke har noen bindinger til legacy eller måten ting ble gjort på før. 

I arbeidet er også John Kotters 8-stegs modell et verktøy for Skaalmo og hennes kollegaer. – Men aller viktigst, som i alt innovasjonsarbeid, er å sette brukeren først. Folk gjør ikke alltid som vi vil at de skal, de finner sine egne veier. Det er der vi måte møte dem, sa Siri Skaalmo. 

Urix forklarer "Urix forklarer"

I 2011 var gjennomsnittsalderen på en Urix-seer 58 år. 5 år senere er den 63. – Vi ble sett på som troverdige, men var ikke på radaren, forklarte reportasjeleder Tore Moland i Urix-redaksjonen. – I formidlingsformen var vi gammeldagse og nådde ikke frem til yngre målgrupper. Samtidig egnet ikke formatet på TV-sendingene seg i sosiale medier, som for eksempel Facebook. 

I et forsøk på å tenke nytt, uten å være "Grandpa on the Dance Floor", tok grafisk designer i NRK, Marius Lübbe, med seg reporter Hege Moe Eriksen ned i et VR-studio i kjelleren på NRK. I løpet av noen timers opptak og et par dagers etter-produksjon, utviklet de et helt nytt språk, som raskt gjorde suksess på Facebook.

Marius Lübbe og Tore Moland, NRKMarius Lübbe, grafisk designer i NRK og Tore Moland, reportasjeleder i Urix-redaksjonen

- Med dette innslaget av "Urix forklarer", nådde vi 700 000 personer på Facebook, fortsatte Lübbe. - Vi utviklet blant annet også "Urix forteller" og en serie med Joar Hoel Larsen om det amerikanske valget, som har bidratt til at vi når et yngre publikum i en kanal som ikke fungerte for oss tidligere. Også i denne målgruppen ser vi at det finnes et marked for troverdig og kunnskapsrik utenriksjournalistikk. 

Det digitale radioskiftet – Dag 1

- FM-nettet ble stille, kunne Ole Jørgen Torvmark, daglig leder i Digitalradio Norge, rapportere på Skype fra Nordland. – Dette fylket er nå det første geografiske området i verden som er heldigitalt. Og bransjefolk fra en rekke land var til stede. Samtidig hadde vi team på plass over hele fylket og beredskap på telefon og chat.

Ole Jørgen Torvmark, Digitalradio NorgeOle Jørgen Torvmark, daglig leder i Digitalradio i Norge, på Skype fra Nordland

DAB-dekningen var et debattema i Norge i siste halvdel av 2016. Torvmark hadde de siste tallene. – Salget tok seg voldsomt opp mot slutten av året. 100 000 biler fikk DAB i desember og det ble solgt 300 000 radioer. 74 prosent av husstandene har en DAB-radio, mens 8 av 10 husstander i Nordland hadde en eller flere. Dette kommer til å gå bra.

Den nye digitale radiohverdagen

- 4G-dekningen er ikke god nok over hele landet til at apper og Internett kan erstatte FN-nettet. Derfor er DAB en riktig satsing. 

Det mente P4-sjefen Kenneth Andersen, som fortalte publikum at kanalen dagen før hadde lansert to nye, fullverdige radiokanaler; Retro og Country. – Vi har gått fra 1 til 8 riksdekkende radiokanaler på relativt kort tid og med DAB får alle kommersielle radiokanaler helt nye distribusjonsmuligheter.

Kenneth Andersen, P4Kenneth Andersen, P4

- Jeg tror de store kanalene kommer til å bli mindre, ved at de avgir lyttere til de små, som vokser fra måned til måned. Og vi vet at de som lytter via DAB, lytter lengre. Det de setter pris på, er tilbudet -  og tilbudet blir større, sa P4-sjef Kenneth Andersen. 

Å bygge og posisjonere en nisjekanal

Jørgen Hegstad har jobbet i P3 siden han var 19. I dag er han musikkprodusent og programleder i nisje- og DAB-kanalen P13.

Jørgen Hegstad, P13Jørgen Hegstad, musikkprodusent og programleder i nisje- og DAB-kanalen P13

- Faren min var mot røykeloven, i dag er det DAB folk er forbannet på. Men denne nye teknologien representerer spennende muligheter, ikke minst for lytterne, mente Hegstad. - Veldig mange ønsker seg noe mer enn en musikkdatabase, som Spotify i realiteten er. De vil ha kuratert innhold. Derfor brukte jeg mye tid på å gå igjennom de 8700 låtene som opprinnelig lå i P13-databasen.

- Siden starten, i 2014, har kanalen utviklet seg fra å være en litt retro-nostalgisk gitarrock-kanal, til et kanal som dekker norske musikkfestivaler, et sted der norske artister kan oppdages og der radiopersonligheter fra P3-universet lever videre. Vi har Radioresepsjonen, vi har Kari Slaatsveen og vi har Espen Thoresen. Vi er et tydelig alternativ til de andre NRK-kanalene, ikke så opptatt av om vi konkurrerer med andre og med et avslappet forhold til lyttertallene. Som uansett er nødt til å øke jevnt på sikt, sa Jørgen Hegstad.

Kommunikasjon og innovasjon med stordata på mobilen

- Hvor mange gikk til Kikut i helgen? Når på året er det flest mennesker i marka? Hvor er folk i nyttårshelgen og skal det få konsekvenser for lokal beredskap? Og hvilke land kom de besøkende til Geiranger fra, i fjor sommer?

Magnus Muri Boberg, TelenorMagnus Muri Boberg, leder for Tingenes Internett og stordata i Telenor

Dette er spørsmål Magnus Muri Boberg, leder for Tingenes Internett og stordata i Telenor, kan svare på. Informasjonen kan han hente fra de enorme mengdene data som genereres når folk benytter mobilen sin, bare begrenset av hensyn til personvern og datasikkerhet. Og denne bruken er i stadig økning.

- 82 prosent av alle nordmenn har en smarttelefon. Den årlige veksten i data som generes er på 53 prosent og nordmenn sender 5,5 milliarder tekstmeldinger hvert år. Mitt poeng er at disse datamengdene representerer verdifull innsikt, både for myndigheter og private aktører, sa Muri Boberg. 

Hvordan fortelle historier i Virtual Reality?

Ny teknologi påvirker journalistikken. Ikke bare fordi sosiale medier åpner opp for en bredere diskusjon om hva som rapporteres og hvordan, men også fordi det skapes nye måter å fortelle historiene på.

Journalist Eirik Helland Urke fra Teknisk Ukeblad fortale om hvordan de, ved hjelp av innovasjonsstøtte på 300 000 euro fra Google, har kunne eksperimentere med den siste teknologien på feltet.

Eirik Helleland Urke, Teknisk UkebladEirik Helleland Urke, journalist, Teknisk Ukeblad

Alle i teknisk Ukeblad har fått opplæring i VR og det er etablert en egen seksjon på nettsidene for dette reportasjeformatet. Basert på prøving og feiling hadde Helland Urke disse rådene til publikum på Medietrender 2017:

  • Vurder om ideen egner seg for formatet. 
  • Finn rett ambisjonsnivå.
  • Ha kontroll på sømmer og avstander.
  • Bevegelse er krevende i 360. 
  • Glem alt du har lært om redigering. 
  • Du kontrollerer ikke hvor publikum ser. 
  • Behandle lyd med samme omtanke som bilde.
  • Alt kommer med, og det er ok. 
  • Tenk ulike plattformer. 

"Sånn er du" med Nils, Harald og Kjersti Løken Stavrum

Siste post på programmet, i år som i fjor: Podcast. Denne gangen med Nils Brenna og Harald Eia. Ved hjelp av en kjent personlighetstest analyserte de tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, nå administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, til stor begeistring fra salen.

Nils Brenna, Harald Eia, Kjersti Løken StavrumPodcast: Nils Brenna og Harald Eia analyserer tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum