Artboard 1
Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Rødt på vippen mellom blokkene

Målingen Kantar TNS har laget for TV 2 fire uker før valget viser at partiet Rødt klatrer over sperregrensa og havner på vippen mellom blokkene i valgkampens. De to store taperne gjennom sommeren er Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Etter å ha hatt flertall sammen med SV og Senterpartiet i nesten hele år, glipper flertallet for Arbeiderpartiet, som nå er avhengig av flere støttepartier for å kunne danne regjering. Dersom Støre skal danne regjering nå, vil han nå være avhengig av støtte fra Rødt, som gjør et byks opp med 2,1 prosentpoeng og dermed havner over sperregrensa for første gang med 4,7 prosent. Bakgrunnstallene viser at Rødt henter velgere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, De Grønne, Senterpartiet, Venstre og ikke minst SV, i tillegg til at svært mange velgere som ikke stemte sist sier de vil stemme på partiet.

For Arbeiderpartiet faller oppslutningen med 1,9 prosentpoeng til 30,3 prosent. Også Senterpartiet går like mye tilbake med 1,9 prosentpoeng til 12,6, som fortsatt er en høy oppslutning for partiet. Mens Rødt klatrer over sperregrensa, ligger SV fortsatt under med 3,6 prosent, en fremgang på 0,1 fra juni.

På borgerlig side havner Venstre for første gang siden januar over sperregrensa med 4,4 prosent, en fremgang på 1,6 prosentpoeng. Men samtidig faller KrF igjen under fire prosent, og mister dermed muligheten til å ta del i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Partiet får 3,9 prosent, minus 0,6 fra målingen før sommeren. Dette er fjerde gang i år Kantar TNS måler KrF under sperregrensa, som viser at heller ikke dette partiet kan føle seg trygge i kampen om mange mandater på Stortinget.

Høyre får på denne målingen 21,5 prosent, en tilbakegang på 0,8 prosentpoeng fra juni. Fremskrittspartiet får 13,7 prosent, den samme oppslutningen som partiet hadde i juni.

Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 977 stemmeberettigede i tidsrommet 7. - 11. august. 75,6 prosent av de spurte oppga partipreferanse. Målingen viser styrkeforholdet mellom de politiske partiene med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeratferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.